Du har lest at melatonin er ufarlig. Du har også lest at det er noe man ikke bør rote med. Begge svarene finnes, og ingen forklarer hvorfor de spriker. Forklaringen er enkel: melatonin selges under to ulike regelverk i Norge, og de forteller to ulike historier om samme stoff.

I denne artikkelen

• Kosttilskudd eller legemiddel
• Slik virker melatonin
• Når og hvor mye du tar
• Bivirkninger – hva som faktisk er meldt
• Kan man bli avhengig
• Hva som krever resept
• Hvem bør ikke ta melatonin
• Vanlige spørsmål

Kosttilskudd eller legemiddel

Direktoratet for medisinske produkter har bestemt at melatonin med døgndose opp til og med 1 mg ikke nødvendigvis er et legemiddel. Slike produkter kan selges som kosttilskudd. Da er det Mattilsynet og matloven som gjelder.

Over 1 mg er melatonin et legemiddel. Da gjelder legemiddelloven, med preparatomtale, godkjent bruksområde og pakningsvedlegg.

Dose	Inntil 1 mg	3 og 5 mg tabletter	Depot og høyere
Kategori	Kosttilskudd	Legemiddel	Legemiddel
Krever resept	Nei	Nei, men bare mot jetlag	Ja
Regulert av	Mattilsynet	DMP	DMP

Dette forklarer også hvorfor tonen varierer så mye der du leser. Et legemiddel må liste alle rapporterte bivirkninger, også de sjeldne og de som bare er meldt én gang. Et kosttilskudd har ikke samme plikt. Den ene teksten virker skremmende og den andre beroligende, uten at stoffet er forskjellig.

Slik virker melatonin

Melatonin er et hormon kroppen lager selv. Produksjonen stiger når det blir mørkt og hemmes av lys.

Melatonin er en beskjed, ikke en bryter. Det slår deg ikke ut. Det forteller kroppen at natten har begynt.

Derfor blir noen skuffet. Venter du virkningen av en sovetablett, opplever du at ingenting skjer. Det som er dokumentert, er at du sovner raskere.

Når og hvor mye du tar

Melatonin tas en halvtime til en time før du legger deg. Tidspunktet betyr mer enn mengden, fordi stoffet virker som et tidssignal.

For voksne er 1 mg den høyeste døgndosen som selges som kosttilskudd. Mer gir ikke bedre søvn. Trenger du mer, er du over i legemiddelkategorien, og da bør du snakke med lege.

Våkner du midt på natten, bør du ikke ta en ny. Da skyver du signalet, og døsigheten kan følge deg inn i morgentimene.

Bivirkninger – hva som faktisk er meldt

I preparatomtalene for melatoninlegemidler er de hyppigste bivirkningene hodepine, svimmelhet, døsighet og magesmerter. De beskrives som milde. Alvorlige bivirkninger er ikke sett.

Før du leser listen, er det verdt å vite hvordan slike lister settes opp. Bivirkninger deles i faste intervaller etter hvor ofte de forekommer:

Betegnelse	Forekomst
Svært vanlige	1 av 10 eller mer
Vanlige	1 av 100 til 1 av 10
Mindre vanlige	1 av 1 000 til 1 av 100
Sjeldne	1 av 10 000 til 1 av 1 000
Svært sjeldne	Færre enn 1 av 10 000

Nesten alt som er rapportert for melatonin ligger på mindre vanlige eller lavere. Det vil si færre enn 1 av 100. En preparatomtale ser lang og alvorlig ut fordi produsenten er pålagt å føre opp alt som er meldt inn, uansett hvor sjeldent og uansett om sammenhengen er bekreftet.

Døsighet dagen etter

Dette er den vanligste grunnen folk slutter, og den er også den mest misforståtte. Mange tror stoffet ligger og henger i kroppen.

Det gjør det ikke. Melatonin har en halveringstid på rundt 45 minutter, med et normalområde på 30 til 60 minutter. Det brytes ned i leveren og skilles ut via nyrene, og det hoper seg ikke opp selv ved daglig bruk. Etter noen få timer er stoffet praktisk talt ute av blodet.

Så hvorfor er du døsig om morgenen? Fordi du har flyttet et tidssignal, ikke fordi du har et stoff i kroppen. Tar du melatonin klokka ett om natten, forteller du kroppen at natten begynner da. Da vil den at natten skal vare til langt ut på formiddagen.

Årsaken ligger nesten alltid i tidspunktet. Fikser du klokka, forsvinner problemet. Tre grep løser det for de fleste:

• Ta den tidligere på kvelden, en halvtime til en time før du faktisk legger deg.
• Ikke ta en ny hvis du våkner om natten.
• Få dagslys i øynene tidlig neste morgen. Det er det sterkeste signalet for å avslutte natten.

Hodepine

Står oppført i alle preparatomtalene. Men et poeng verdt å kjenne: i de kliniske studiene forekom hodepine omtrent like ofte blant dem som fikk placebo. Din hodepine er reell, men den er vanskelig å tilskrive melatoninet.

Livlige drømmer og mareritt

Oppført som mindre vanlige, altså hos færre enn 1 av 100. Mange beskriver drømmer som er sterkere og lettere å huske, uten at de er ubehagelige. Slår det ut hos deg, går det over når du slutter, og det etterlater ingenting.

Kvalme og svimmelhet

Også oppført som mindre vanlige.

Vektøkning

Står ikke oppført blant rapporterte bivirkninger. Du finner mye om det på nett, men det står ikke i dokumentasjonen.

Ett forbehold hører med. Dokumentasjonen gjelder bruk i opptil tre måneder. Lengre bruk er lite undersøkt. Det er ikke et varsel om at noe galt skjer, men om at det ikke er godt nok studert.

Kan man bli avhengig

Nei. Og grunnen er verdt å forstå, for den er mer overbevisende enn et blankt svar.

Melatonin er et hormon, og vi har lært å være på vakt mot hormontilskudd. Tar du kortison eller testosteron over tid, skrur kroppen ned sin egen produksjon, fordi de systemene har en tilbakekoblingssløyfe. Kroppen måler nivået og justerer.

Melatoninkjertelen har ikke den sløyfen. Det finnes ingen slik tilbakekobling for melatonin, og det er derfor stoffet oppfører seg annerledes enn de hormonene folk sammenligner det med.

Det som kan flytte seg er tidspunktet, ikke mengden. Melatonin kan forskyve når kroppen legger natten sin, og det er hele poenget med å ta det. Kapasiteten er den samme dagen du slutter som dagen du begynte.

Fysisk avhengighet er ikke rapportert. Abstinens er ikke beskrevet. Det skiller melatonin fra sovemidler som demper nervesystemet, der både toleranse og abstinens er kjent.

Det som kan oppstå er en vane. Du forbinder tabletten med å sovne, og den første kvelden uten kjennes urolig. Det er en forventning, og den avtar etter noen netter.

Studiene er små, og det bør sies. Men de peker alle samme vei, og mekanismen som skulle skapt problemet finnes ikke.

Går det likevel uker der du ikke sover uten, er det søvnproblemet som trenger hjelp. Da hører det hos legen.

Hva som krever resept

Reglene overrasker mange.

Inntil 1 mg selges som kosttilskudd og ligger derfor helt utenfor reseptsystemet.

Tabletter på 3 mg og 5 mg er legemidler, men selges reseptfritt på apotek til voksne over 18 år. De er bare godkjent til kortvarig behandling av jetlag, ikke til søvnproblemer generelt.

Depottabletter og bruk mot søvnvansker over tid krever resept. Da vurderer legen styrke, varighet og om melatonin passer for det du sliter med.

Melatonin Vital er et kosttilskudd med 1 mg melatonin, altså den høyeste dosen som selges i denne kategorien. I tillegg inneholder det magnesiumtaurat, sitronmelisse, kamille og humle. Det er magnesium som bærer den godkjente påstanden om psykologisk funksjon. Urtene beskrives som ingredienser, uten at det foreligger godkjente påstander for dem.

Hvem bør ikke ta melatonin

Melatonin som kosttilskudd er ikke til personer under 18 år. Til barn brukes melatonin bare på resept, ved bestemte tilstander, og med legen inne i vurderingen.

Gravide og ammende bør ikke bruke det. Dokumentasjonen mangler, og det er grunn nok.

Bruker du faste legemidler, snakk med lege eller apotek først. Melatonin brytes ned av de samme leverenzymene som flere vanlige medisiner, og det gjelder også blodfortynnende og medisiner mot epilepsi.

Har du diabetes eller nedsatt glukosetoleranse, er timingen mot måltider verdt en samtale med apoteket. Melatonin tatt sammen med et karbohydratrikt måltid kan svekke blodsukkerkontrollen i flere timer.

Alkohol samme kveld bør unngås. Det svekker søvnen og motvirker det du prøver å oppnå.

Og en praktisk: melatonin kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Skal du opp tidlig og kjøre, regn med det.

Vanlige spørsmål